And when the REDS - go marching in!!

Da kommer det endelig en oppdatering fra den supre Englandsturen, som jeg var på i helga. Vi tuta av gårde fredag formiddag (nei ikke i ny bil, for der har jeg så vidt plass til toalettmappa i bagasjen)! Flyet kom og gikk som det skulle og klokka halv tre var vi i Liverpool. Blei henta av Alfie the taxidriver, og kjørt til leiligheten. Den var ikke stor, men vi skulle jo bare sove her (og sove det skulle det jaggu meg vise seg at vi gjorde). Noe av det første jeg gjorde var å sjekke om rettetanga funka, fordi det regna litt og håret krølla seg litt. Men, til opplysning, så fungerer ikkerettetenger på shavers only stikkontakter i England! Vi bestemte oss for å ta en tur til byen, og for å komme dit gikk vi en evig omvei. Var egentlig bare over brua, over veien og litt til høyre, så var vi der. Men neida, vi skulle på seightseeng; bort ei gate, ned ei gate, opp litt her og over der, og rundt noe bibliotek og så litt inn i en bakgate, og opp litt til, og så til høyre, og der ja, nå var vi visst midt i sentrum – og hva var det jeg så??? HEAVEN!!! Det var butikk, på butikk, på butikk, på butikk, på butikk, på butikk. Gjerne litt oppå hverandre også. Og når jeg så prisene omkom jeg nesten av ekstase. Gutta tok et kjapt overblikk, fant en mc donalds, og styra meg pent inn der. Vi måtte jo ha litt mat først. Og til opplysning, mcern i England er TI ganger bedre en mcern på Bragernes…

Så blei det litt shopping, spesielt Primark ble et stort tidsfordriv. Sykt billig butikk, ikke like mye fint, men jeg klarte da å drasse med meg noen poser. De to yngste gutta var ikke like ivrige på shoppingen, så de gikk på en kaffebar, men hvem var det som satt der med capsen langt nedpå nesa?? XABIO!!! Jess, Alonso var på plass, de chatta og fikk bilde, mens jeg, nei jeg fant skjorte til pappa i butikken ved siden av! Jeeeeezes, at det går an.. men men…

Etter et par timer var vi egentlig ganske sliten,så vi fant stampuben white star og tok noen kalde her. Så kom ejg på at vi måtte jo ha mat (igjen) eller, frokost da, til morgendagen. Så jeg og pappa vassa av sted for å finne mat. OG adapter, for rettetanga hadde jeg jo helt glemt, og da måtte vi ikke bare lete etter mat, vi måtte lete etter adapter og! Etter litt english talk med innbyggerne der fant vi omsider Spar, ja den norske Spar vettu; og her fant vi mye digg til frokost – men ikke adapter. Men jeg hadde jo mat da – kommer langt med det og. Og hvis nøden ble for stor, så jeg at vi hadde strykejern i leiligheten asså. Men, etter shoppinga, øldrikkinga og forkostinnkjøpet dro vi tilbake til leiligheten. Jeg klarte fortsatt ikke å stoppe og tenke på mat, så jeg foreslo at vi gikk ut for å spise middag (",)

Lørdagen var jeg ready for some action, kledde på meg gode sko og tok med meg gutta på shopping. Fra tolv til syv, jeg gjentar 12 til 19 var vi ute på shopping; og jeg skulle gjerne vært innom et par butikker til… men, selv jeg var sliten da asså. Vi avslutta shoppingrunden med litt mat, før vi rusla hjem med alle posene våre. Og ALL ÆRE til mine kjære reisevenner, for ALDRI å klage eller sutre over min shopping, men mot slutten skjønte jeg at de var lei, for da gikk det to på hver side av meg og en foran, tror det var for at jeg ikke skulle snike meg inn i noen butikker til… men men vi kom hjem, så på dagens fangst og tok en powernap. Eller det ble et par da. For alle var så slitne, sovna pladask og våknet ved elleve tiden. INGEN var klar for middag eller party, så ble noen rista brødskiver før senga kalte igjen...

Søndagen var matchdag – draktene ble kledd på og taxien tura til Anfield Road. HEART. Det var like stort å komme hit denne gangen, som for fem år siden. Prøvde å ta litt bilder utenfor, men er jo så mye mennesker! Vi fikk ikke plasser sammen heller, så Jensern og Isaksen satt på den ene siden, og jeg og paps på den andre. Når jeg kom ut og så plassene holdt jeg nok en gang på å omkomme!!! Det var så nære at jeg nesten kunne ta på dem – samtidig som jeg hadde full oversikt. Navna på spillerne ble ropt opp – men hvor SØREN er Torres? Etter en sms hjem til Norge, fikk jeg med meg at han sleit med låter og ikke stilte denne dagen! Søren, men vi har jo Benayoun, Kuyt og Lucas – hvem trenger da Torres? Det hele ble en innholdsrik og minneverdig kamp. Når 46ooo, (tror jeg) synger Youll never walk alone, og du ser dine store helter i rødt vinne 3 – 0, da skal du ikke klage asså!

Etter kampen hadde vi fått bord på restauranten til Jamie Carrager, og her spiste vi deilig mat til en utrolig billig penge – way to go Carriboy!!! Kvelden ble avslutta på sofaen for min del, og på byen for gutta. Hjemreisen gikk smertefritt, fikk til og med handla litt på hjemveien, og det er aldri feil (”,) Så nå sitter jeg hjemme i leiligheten, nyrydda (eller han var det i går helt til Anine kom) og selv er jeg nydusja etter trening o g jeg forbereder meg mentalt på eksamenslesing! Dagen i dag vil også bli tilbrakt på Marienlyst, hvor forhåpentligvis gutta knuser sunnmøringene!!!!!!!

Vi prækast (”,)