Snøkaos - igjen!!!

Det er ikke det at jeg er så innmari negativ til denne snøen asså, men hver gang den kommer så kommer det jo så forbanna mye av den!!!! og det er egentlig alle konsekvensene av snøen som kan være litt til bry noen ganger... feks når du kommer hjem sent på natta, etter en hard helg, så skal du inn med bager og kofferter, og din mor har brista halebeinet, og du må bære alt! eller når du må måke frem bilen etter at den har stått en hel helg...eller når du må opp klokka seks om morgenen for å måke den fordømte brøytekanten og skuffe en halvmeter med snø fra bilen!! men da er jeg heldig - eller vi da - for vi har noen utrolige hyggelige naboer som hjelper oss og tar i et tak når det trengs;) her ser dere da hva som møtte meg når jeg kom hjem natt til tirsdag...

Denne uka begynte jeg i praksis. denne gangen på ungdomsskolen. spennende det asså. mye nye utfordringer. feks millioner av hormoner, brunkrem og kjærlighetssorger:) men for all del - jeg trives her og asså! blir en del jobbing fremover, både med praksis og med andre jobber - så et liv utenfor er vanskelig om dagen. sender herved ut en felles unnskyldning til alle mine kjente og nære - sorry - jeg er usosial om dagen, men dere er ikke glemt:)

i ettermiddag setter jeg kursen til hemsedal igjen - må fortsette den gode trenden med å opprettholde de fantastiske slalåmferdighetene jeg har tilegnet meg det siste året! hehe, og så må jo pappsen få mulighet til å ta meg med ut på middag og feire bursdagen min!!! :) det er jo bare rett og rimelig:p

Alle dere andre får ha en god helg - og vær forsiktig - tror det er meldt mer snøkaos... atter en gang, hehe.. men vi kan jo kanskje være glad vi slipper dette:

Thornton Wilder sa i 1967: "Den første snøen minner oss om de eneste ganger i vårt liv da vi var uten frykt." og vettu hva, det er så sant som det er sagt. jeg husker veldig godt da den første snøen falt når jeg var mindre. alle ungene i gata, eller vi fire jentene, løp ut i snøen, rulla rundt i hagen og i gata. kasta oss utenfor akebaker og skibakker. (skibakkene droppa jeg da, for jeg var faktisk ikke helt uten frykt:) ) jeg husker speiselt godt, at vi elsket å ligge på bakken og se opp mot snøfnuggene som falt ned på oss. det kilte litt i ansiktet da snøen tar oss og smelta. det lukta så godt. det var så stille og fredrlig... og ja, akkurat der og da tror jeg vi var uten frykt!